Batch #2 "Til Fruen"

APA - "Til Fruen"

Nå skal det brygges den første batchen på eget bryggeri. Siden fruen er så positiv til min nye hobby, ølbrygging, må jo det første brygget være noe hun liker. En lett og frisk APA er da midt i blinken, og den skal hete "Til Fruen". Dette er et Amerikansk Pale Ale ølsett fra Vestbrygg.

Min første bryggeopplevelse var VELDIG bra, men det var jo helt klart at jeg manglet grunnleggende teori om bryggefaget.
Den siste måneden har jeg brukt mye tid på å lese om brygging
- På nettet har jeg lest bloggen Garm Nanobryggeri fra start til slutt, veldig inspirerende!
- Jeg har også besøkt det meste av Bryggerstupet sin blogg. Jeg kjenner en av de som brygger i Bryggerstupet, så det er jo litt kjekt. De har et imponerende hjemmebryggeanlegg.
- Sidene til Norbrygg har jeg jo også vært innom, men ikke så veldig mye enda. Regner med at det blir mer fremover.
-Jeg har jo også lest de to bøkene jeg kjøpte om ølbrygging.

Jeg har laget meg en smørbrødliste over hva jeg skal huske på når jeg skal brygge øl.
Denne listen brukte jeg nå, og den var veldig grei å ha syntes jeg. Det blir justeringer på denne listen etter hvert som jeg blir mer erfaren brygger.

Jeg skulle brygge sammen med en kamerat, men han kunne ikke komme før relativt sent på dagen så jeg brygget for det meste alene.

Jeg begynte med å sett opp bryggeriet ute på verandaen i flott solskinn. De første 6 timene var det sol og behagelig varmt, når solen gikk ned bak åsen ble det kaldt og boblejakke og lue måtte frem.

Deretter ble alt utstyret vasket i Star San oppløsning.
Eller det vil si, først var det febrilsk googling for å finne ut hvordan dette skulle blandes ut.
1 oz Star San pr 5 gallons vann. 5 gallons er ca 19 liter. Så ca 1/2 oz  på en ti-litersbøtte.

Pumpen ble også kjørt en stund med Star San for å desinfisere både pumpe og slange. Så pumpet jeg det over i gjæringskaret, kjekt å ha å vaske saker og ting i etter hvert.

Bryggekjelen ble fylt med 17,1 liter vann til mesking (hvor mye vann står oppgitt i bruksanvisningen til ølsettet) og platen satt på full guffe.

Jeg har lest at når man bruker tørrgjær er det lurt å hydrere gjæren. Det vil rett og slett si at man blander gjæren ut i lunket vann en stund før man skal tømme den i vørteren. Jeg vasket og steriliserte et lite Norgesglass og kokte opp vann. Det er viktig både med sterilisering og kokt vann, slik at det ikke kommer bakterier i gjæren for da kan hele batchen med øl bli ødelagt.
Når vannet var avkjølt til romtemperatur rørte jeg ut gjæren og satte det et sikkert sted, så ikke noen skulle være uheldig å rive det ned.

Sikkert sted:

Etter en god time nærmet meskevannet seg riktig temperatur.Jeg skulle meske på 66 grader i 60 minutter (stålkontroll på temperatur og tid denne gangen).
Vestbrygg hadde vært grei å dele malten i to like store poser for jeg hadde kanskje tenkt å brygge en halv batch. Men siden vi er to som skal dele batchen, brygge vi hele.

Meskeposen ble montert:

Malten helles oppi meskeposen og det røres rundt til all malten er godt rørt ut slik at det ikke er noen tørre klumper igjen.

Så startet jeg sirkulasjonspumpen og hadde et steketermometer oppi.
Jeg har også et stavtermometer i glass som fulgte med utstyrspakken jeg kjøpte.
Det var ca 3-4 grader forskjell på de, men i kokende vann hadde steketermometeret vist 100 grader, mens stavtermometeret viste 98 grader. Så jeg brukte stort sett steketermometeret, og så sjekket jeg innimellom med stavtermometeret.

Når meskingen var i gang målte jeg opp skyllvannet (dette finner man også ut av i bruksanvisningen til ølsettet). 15,4 liter ble satt til oppvarming på komfyren på kjøkkenet. Dette skulle varmes opp til 78 grader.

Etter 60 minutter med mesking på 66 grader skulle så temperaturen på vørteren økes til 76 grader og holdes der i 10 minutter for såkalt utmesking. Nå begynte platetoppen å slite med å få opp temperaturen. Jeg forsøkte å legge et ullteppe over lokket og det hjalp litt, men bare litt.

Så slo jeg av pumpen og tok ut slangen slik at jeg kunne lukke lokket helt igjen.

DA kom temperaturen endelig oppover... etter 37 minutter viste endelig termometeret 76 grader. Jeg skrudde ned platen, men temperaturen BARE FORTSATTE OPPOVER.

AV med lokket og PÅ med pumpen for å forsøke å holde tempen nede.

På 87 grader flatet det ut...

Jaja, jeg hadde i alle fall kontroll på tiden og teorien denne gangen...

Men jeg tar det ikke så tungt, for det ble jo godt øl sist gang da "alt" ble gjort feil.

Pumpen gikk for fullt og plutselig kom det malt ut i pumpen, og jeg var redd at det var blitt sugd hull i meskeposen. Posen var like hel når jeg vasket og inspiserte den etterpå så det var ikke noe galt der.
Men greit å vite at pumpen kanskje ikke bør stå på full guff over lang tid.

Det varme skyllevannet som jeg hadde varmet opp på kjøkkenet ble tømt i gjæringskaret og meskeposen ble løftet over i den. Der fikk den ligge i et kvarters tid og ble hevet og senket innimellom. Dette er for å få med de siste godsakene fra malten.

Meskeposen fikk ligge på en rist slik at den fikk renne av seg, og så gikk skyllevannet oppi med resten av vørteren i bryggepannen.

Nå skal det måles sukkerinnhold i vørteren, SG (Spesific Gravity kalles det for når man måler før koking). Jeg målte både med Hydrometer og Refraktometer (bildet under).
Siden vørteren var varmere enn 20 grader, brukte jeg en kalkulator på Brewersfriend til å justere for temperatur. Begge målingene viste SG på 1.047. Målet var 1.045 så det var OK.
Jeg glemte å sjekke hvor mange liter vørter jeg hadde før koking (har fått det med i huskelisten nå), men det var ca 28 liter, kanskje litt mindre.
Når jeg ryddet senere på kvelden, hadde det rent av ca en halv liter mer vørter fra meskeposen, så jeg må huske til neste gang at jeg lar den renne av seg litt mer før jeg setter den bort.

Så skal vørteren koke i 60 minutter. Igjen sleit jeg veldig med å få temperaturen opp, og måtte ty til både ullteppet og flytte kjelen litt bort på den andre platen og skru den også på fullt.
Da hadde jeg 2200 w. Resultatet var at isolasjonen jeg hadde laget ble litt svidd også, men ikke verre enn at det kan jeg fixe.
Uansett kom vørteren på kok til slutt og humle ble tilsatt.

Et kvarter før kokingen var ferdig ble Protafloc (den halve tabletten på det grønne fatet) og gjærnæring rørt ut i litt vann tatt i den kokende vørteren.

Vørterkjøleren ble sprayet med litt Star San (strengt tatt unødvendig siden den skal oppi den kokende vørteren og dermed blir sterilisert) og satt oppi vørteren. (Bryggerisjefen i aktivitet)

Assistenten (som ankom ca midt i kokingen) inspiserer kjøleprosessen.

Etter at vørteren var ferdig kokt ble humlen som skulle tilsettes ved kokeslutt tilsatt, og så skrudde vi av kokeplaten og koblet vann på kjøleren.
Nå er det viktig å ta en prøve for å måle sukkerinnhold. Vi tok det før temperaturen var kommet ned til 20 grader, og det var jo rett og slett teit siden begge instrumentene er kalibrert for 20 grader.
Men med online kalkulator for justering går jo det greit allikevel. Huskelisten skal oppdateres med dette også.

OG (det kalles Original Gravity når man måler før gjæring) var på 1.055. Den skulle vært på 1.050, men det har nok ikke så mye å si skal du se. Potensielt litt høyere alkoholprosent på det ferdige ølet, men bare minimalt.
Øverste bilde viser Hydrometeret, nederste viser Refraktometeret.

Så ventet vi, og ventet og ventet vi, på at vørteren skulle komme ned til 20 grader... Steketermometeret liksom bare stoppet på 32 grader. Etter en stund ante jeg uråd og sjekket med stavtermometeret: 12 GRADER!!!!

Det var da som bare, temperaturkontroll er altså noe jeg IKKE har fått kontroll på enda.
Steketermometeret som hadde oppført seg så fint hele dagen går nå mot sin visse død. (Bildet tatt når jeg fremdels var venn med termometeret og det viset fint og korrekt 66 grader)

Ok, ikke så mye å gjøre med det.
Vi pumpet vørteren over i et gjæringskar desinfisert med Star San. Nå skal man "plaske" så mye man kan/vil med vørteren for å få mest mulig oksygen inn. Men det er kun på dette stadiet, ellers er oksygen fyfy.

Vi stoppet pumpen før vi fikk med det verste gruffet på bunnen. Her kunne vi nok fått med litt mer vørter, kanskje bare kjørt det siste gjennom en sil.

Så skal gjæren oppi vørteren.

Lokket desinfiseres. Renslighet veldig viktig nå.

Lokket ble satt på og vi ristet på bøtten i et godt minutt, igjen for å få masse oksygen inn i vørteren og gi gjæren en god start. Ja, så "god start" vi kunne med ALTFOR KALD vørter.

23 liter endte vi opp med. Hadde vi tømt kasserollen skikkelig og i tillegg fått med den siste halvliteren i avrenning fra meskeposen tidligere, så er vi ikke så veldig langt unna de 25 litrene som oppskriften sikter på.

Gjæringskaret ble satt i kjelleren (viste da 13 grader på termometeret som klistres utenpå bøtten).

Så kunne vi sette oss ned, ta en eller tre øl og lese bryggelogg og annen litteratur om emnet.

Etter et par timer var temperaturen i gjæringskaret kommet opp til 14 grader, men det var ikke noen aktivitet i gjæringslåsen.

Update 19/10

Neste morgen var temperaturen 16 grader, men like "dødt". 

På ettermiddagen ploppet det fint i låsen ved 18 grader. Juuuhu!

Eget bryggeri

Etter min første bryggeopplevelse for 4 uker siden har jeg gått til innkjøp av mitt eget bryggeutstyr.
Det er et BIAB bryggeri, som egentlig bare er en stor kasserolle med en tøypose oppi.
Eller fullt så enkelt er det jo selvfølgelig ikke... :-)
Men det er ikke så veldig komplisert heller.

Jeg kjøpte en kjelepakke hos Vestbrygg. Denne pakken inneholder en vørterkjøler, i tillegg til kasserolle og meskepose.
Man trenger litt annet utstyr også. En utstyrspakke hos Vestbrygg inneholder "alt" man trenger.
Her fikk jeg følgende:

• 2 stk gjæringsbøtter/kar på 30 liter, inkludert 2 stk pakning og gjærlås. Man trenger minst 2 kar, for man "stikker om" fra det ene til det andre før man skal fylle ølet på flasker. Det karet man bruker til å fylle ølet på flasker fra har gjerne en kran montert.
• Flasketapper. En stang man fester på kranen som gjør at man fyller øl i flaskene fra bunnen. Mye mindre søl og bedre holdbarhet på ølet er fordelene her.
• LCD termometer for å feste på gjæringsbøtten. Veldig praktisk!
• Star San og Youngs Cleaner/Sterilizer. Begge disse er vaskemidler/desinfiseringsmiddel til diverse rengjøring før, underveis og etter brygging.
• Glasstermometer.
• Hydrometer med måleglass. Brukes til å måle sukkerinnhold i vørte/øl.
• Hevert, brukes for å "stikke om" ølet fra et kar til et annet.
• Flaskebørste, kjekt å ha.
• Korkemaskin
• Korker.

I tillegg trenger du en kokeplate. Dersom du brygger på kjøkkenet har du jo komfyren, men jeg bruker en løs kokeplate jeg hadde fra før. Den største platen der er på 1200 w. Det er litt i minste laget, men det går.

Til vørterkjøleren trenger du 2 deler hageslange med hurtigkoblinger på. Den ene delen kobles inn på kjøleren, så kjører vannet gjennom spiralen og og ut gjennom den andre hageslangedelen.

Det er vel det man MÅ ha av utstyr.

Jeg har i tillegg kjøpt følgende:

• Et stort litermål på 3 liter. Det tok så veeeeldig lang tid å måle opp 15 liter med et 1/2-litersmål. Dessuten kommer man bare ut av tellingen...
• En sirkulasjonspumpe og silikonslange. Brukes til å pumpe vørter rundt i bryggeriet.
• Et refraktomerter. Brukes også til å måle sukkerinnhold i vørteret. Det er raskere å bruker og man trenger ikke så mye vørter hver gang man måler sukkerinnholdet.
• Jeg laget også isolasjon til kasserollen med noen 10 mm tykke lyddempingsplater fra Biltema som tåler +120 grader celsius. Uten denne tror jeg ikke at jeg hadde fått vørteren til å koke med den kokeplaten jeg har.

Update 22/10-2015
På det første brygget med det nye bryggeriet ble isolasjonen til kasserollen skadet. Den ble litt svidd i kantene når jeg måtte bruke begge platene for å få vørteret til å koke.
Har vært en tur på Biltema og kjøpt aluminiumstape og reparert isolasjonen. Denne tapen tåler +120 grader celsius på samme måte som lyddempingsplatene. Burde kanskje brukte denne tapen fra begynnelsen,

OBS! Platene og tapen er ikke brannsikker, men "Tåler i kortvarige tidsrom temperaturer på opptil +120 °C" som det står i produktbeskrivelsen hos Biltema.

Batch #1 og bryggeriplaner

Min første ølbrygging

Med flere kamerater som brygger øl hjemme, har det lenge vært snakk om at jeg skulle være med å brygge en batch.
Lørdag 12/9-15 ble avtalt som bryggedag hos Kjetil, inkludert overnatting til dagen etter slik at vi kunne smake på mange forskjellige øl som Kjetil hadde brygget tidligere. Siden det nærmer seg høst, forslo/ønsket jeg meg brygging av en Porter.

Bryggedagen
Bryggedagen opprant og vi skulle brygge på et Beer Brew 30 bryggeanlegg.
Vestbrygg var tom for Porter ølsett, så ble det 7 Fjell Rundemannen Rye Stout istedenfor.

Stegmesk ble valgt fremfor et enklere meskjeskjema.
Jeg ville jo ikke velge det enkleste, noe som skulle vise seg å være et dumt (?) valg.

Det skulle bli en god del å holde styr på. Kjetil måtte nemlig samtidig brygge en stor batch med øl til en konkurranse sammen med en kollega. Dermed skulle det brygges på tre bryggeanlegg samtidig på terrassen, "mitt" brygg pluss to kjeler til konkurranseølet.
Som om ikke det var nok måtte Kjetil ordne en del saker ute av huset, så jeg endte opp med mesteparten av ansvaret for å følge meskeskjemaet.

Utypisk for meg, hadde jeg IKKE lest meg opp på teori rundt brygging på forhånd. Så meskingen ble utført av særdeles amatørmessig personell. Med Kjetil ute av huset og kollegaen konsentrert om to andre kjeler, var jeg ikke under særlig oppsyn heller...

Det var spesielt to ting som ble utført feil:
1) Tidtagning:

Kjetil var med til vi hadde fått meskevannet opp i rett temperatur og fått blandet inn malten og kommet i gang.
Så ble jeg overlatt til meg selv.
Når tiden var gått for første steg i meskingen, skulle temperaturen opp. Da startet jeg klokken for neste steg i meskingskjemaet FØR mesken var kommet opp i rett temperatur. Denne feilen ble gjennomført for alle de resterende stegene i meskingen.
Dermed ble total mesketid for kort. Sikkert "total"temperatur også, det jeg vil sammenligne med døgngrader når det gjelder modning av vilt.

2) Temperaturkontroll
Kombinasjon av litt dårlig termostat, ingen isolasjon på Beer Brew og brygging ute, men ikke minst en uerfaren brygger førte til at temperaturen gikk mye opp og ned.
Siden jeg ikke hadde teorien inne, visste jeg ikke at særlig for HØY temperatur ikke er ønskelig innenfor et steg.

Dermed ble nok meskeprofilen (kan man si det?) seende slik ut:

Mens den skulle vel sett noe slik ut:

Koking, kjøling og tapping på gjæringskar gikk helt fint. Vi brukte tørrgjær i brygget.
Tror vi endte opp med 23 liter på gjæringskaret, og det var visstnok ikke så galt.

Så ble det (mer) drikking av øl, grilling av reinsdyr ytrefilet og masse god preik. Hamburger til nattmat og ikke altfor full til sengs. Man drikker saktere og heller smaker og snakker mer om ølet når det er hjemmebrygg viser det seg.


OG, SG og FG var noe jeg ikke hadde så mye forhold til da, så notater om det har jeg dessverre ikke.

Bryggeriplaner
Uansett, dette var så gøy at jeg fort fant ut at jeg også vil brygge øl hjemme. Og når fruen ikke syntes det var en dum ide, så blir det nok noe av.
Mens brygget stod til gjæring laget jeg mine egne etiketter og fant på navn til det fremtidige "bryggeriet" mitt: KB98 nanobryggeri

Her er den tomme malen på etiketten. "Designet" med passer og linjal, streken er håndtegnet.
Ikke verdens mest grensesprengende design, men det er greit nok for meg.

Mens ølet gjæret hjemme hos Kjetil lagde jeg som sagt etiketter, og laget etikett-ark for batch #1. Jeg ville ha med etiketter som Kjetil kunne sette på de flaskene som han skulle ha. Med mine dårlige kunnskaper om brygge-teori, lagde jeg etiketter med informasjon om blant annet forventet alkoholprosent på 5,7%. Det var jo det som stod på informasjons arket for ølsettet...

Flasking
På grunn av min "unike meskeprofil" fikk vi en lavere OG en det vi skulle. Og etter gjæringen hadde vi en høyere FG enn det vi skulle.

Dermed var 2 ting utenfor plan:
1) Etikettene viser 5,7%, mens 4,3% er vel mer korrekt. Vet ikke om jeg skal rette de? I så fall skal det være korrigering på de originale etikettene slik at historien blir bevart :-)

2) Siden FG var så høyt var vi redde for flaskebomber, men det kan igjen være meskeprofilen min som har gitt masse komplekse sukkerarter som ikke er gjærbare. Det har i alle fall ikke vært noe problem med flaskebomber.

Etter at vi hadde flasket satt vi igjen med 20 liter på flaske, 15 til meg og 5 liter til Kjetil.

Rengjøring

Jeg har skrevet veldig lite om rengjøring i omtalen av denne batchen. Det kommer av at Kjetil har tatt seg av det meste av vasking og skrubbing i etterkant av både brygging og flasking.

jeg har selv vasket flasker og fjernet etiketter og lim. Etikettene fjernes stort sett enkelt med en liten sparkelspatel etter at flaskene ha ligget en stund (5-10 min) i varmt vann.

Whitespirit fjerner enkelt lim på de fleste flaskene. Jeg kjørte flaskene en runde i vaskemaskinen etter å ha vasket/gnikket med Whitespirit utenpå. Sikkert unødvendig, men jeg gjorde nå det.

Flaskene ble desinfisert i Star San før tapping.

Smaking

Etter 5 døgn på flaske MÅTTE jeg bare smake.

Og ølet er blitt veldig godt! Så da var det kanskje ikke så dumt allikevel, å velge det kompliserte meskeskjemaet og å overlate det til en nybegynner :-)

Fruen mener jeg kan bygge ut drivhuset og brygge der. Etter å ha kjøpt og lest 2 bøker (Håndbok i ølbrygging og Ølbrygging Fra hånd til munn) om brygging har jeg bestemt meg for å kjøpe et BIAB anlegg, som er det enkleste/billigste ferdige oppsettet for å brygge med malt, og starte og brygge jeg og.

Oppdatering 14/10:
Kjetil hadde jo selvfølgelig nedskrevet litt detaljer fra bryggingen:

OG var 1.055 (skulle vært 1.060)
FG var 1.020 (skulle vært 1.016)

Dette gir alc: 4.6% altså vel 1% lavere enn oppskriften siktet på.

Til karbonering på flaske tilsatte vi drøyt 5 gr sukker pr liter (vi hadde 22-23 liter i gjæringskaret).
Vi lagde altså sukkerlake av ca 120 g sukker og ca 1-1,5 dl vann.